Julematen er fortært og lysene slukket. En skranten lønnskonto kombinert med kulde, snø og korte dager går på humøret løs for enkelte. Da er det godt å ha god fotball å glede seg over. Etter (litt over) halvspilt serie ligger Biene på en oppsiktsvekkende sterk sjuendeplass på tabellen. Det er i skrivende stund 16 poeng til nedrykksplassen. Jeg våger meg derfor allerede nå på følgende spådom; Brentford spiller i verdens beste liga også neste sesong. Vi ligger bare fire poeng bak Liverpool på fjerdeplassen som automatisk gir spill i Champions League. Ett poeng bak femteplassen som gir spill i Europaligaen. Det er så man må klype seg i armen. Hva er det som skjer? Mistet vi ikke for bare noen måneder siden en fantastisk bra trener, kapteinen, målvakta med flest redninger, og to av Premier Leagues beste angrepsspillere sist sesong? Jo, det gjorde vi. Men her er vi.
I kveld møter vi tabellnabo Sunderland. Dette er veldig enkelt. Laget som vinner rykker helt opp i ryggen på de aller, aller beste. Vi tapte for dem på bortebane. Noe som viser seg å ikke være noen skam. Sunderland er, ved siden av Arsenal, det eneste laget i PL som er ubeseiret hjemme. Hjemme har de tatt 20 poeng, mens vi har tatt 21. Borte har de tatt 10 mot våre 9. Sånn sett burde dette bli tre poeng til oss, men vi får se. Sunderland er gode, og bedre enn oss borte, selv om poengfangsten er omtrent den samme. De har bare fire tap, mot våre sju borte. De har kjempet seg til uavgjort fire ganger. Det er mer enn vi har gjort. Vi har ikke et eneste uavgjortresultatet å vise til på bortebane.
Men hva om vi vinner? Hva forteller det oss? Det var Drillo som lærte det norske folket å se «bak resultatene». La oss ta en titt. Vi har 30 poeng på 20 kamper. Det hadde vi også i 22-23 sesongen hvor vi avsluttet med en niendeplass med 59 poeng! Forrige sesong hadde vi 27 poeng etter 20 kamper, og ble nummer 10 med 56 poeng. Sesongen 21-22 hadde vi 23 poeng etter 20 kamper og ble nummer 13 med 46 poeng, og i den trøblete 23-24 sesongen hadde vi bare 22 poeng på samme tidspunkt og ble til slutt nummer 16 med 39 poeng.
Med andre ord; dette ser lyst ut, men vi har ingen eksepsjonell sesong. Ikke så langt i hvert fall.
Det er vanskelig å spå. Især om fremtiden. Hvor har vi tatt poengene, mot hvem, og hvordan ser terminlista ut for resten av sesongen? Vi har møtt fem av de seks lagene over oss på tabellen på hjemmebane. Vi har slått Villa, Liverpool og ManU, spilt uavgjort mot Chelsea og tapt for ManCity. Vi har til gode å ta imot Arsenal. Det er meget gode resultater, – men – nå skal vi besøke dem. Av lagene på topp 10 har vi også 3-1 over Newcastle å vise til.
Hvor har tapene kommet? Vi har spilt borte bare mot tre av lagene på topp ti. Alle har endt med tap. Arsenal, Sunderland og Brighton. Samtidig er vi ferdig med bortekampene mot hele sju av de ti lagene nederst på tabellen. Med unntak av den sensasjonelle kampen mot Everton for noen dager, har det bare blitt seier mot tabelljumbo Wolverhampton og WestHam som virkelig sliter. Vi tapte mot Fulham (beklager å minne om det), Spurs, Crystal Palace, og Forest. Av de svakeste plasserte lagene har vi bortekamper bare mot Burnley, Leeds og Bournemouth. Seks bortekamper mot lag topp 10 gjenstår. Jeg tror det skal mye til for at bortestatistikken vår blir veldig mye bedre.
Men, fordelen med å ha spilt hjemmekamper mot seks av de ti øverste på tabellen, og bare fire av de på nederste halvdel, er at vi i 2026 har et noe enklere hjemmeprogram enn vi hadde i fjor! Fortsetter vi å levere varene på Gtech kan dette bli veldig bra. Av lagene topp ti møter vi altså Sunderland i kveld. En seier vil være viktig. Da gjenstår «bare» besøk av lag det bør være mulig å hanskes med. Brighton, Fulham, Everton, Palace, Forest, West Ham og Wolves, pluss Arsenal har til gode å møte oss på Gtech. Ingen av dem gleder seg. Det gjør jeg.
Godt nyttår!
PS; Dagens funfact. Igor Thiago står før kveldens kamp med 14 mål i Premier League. Han har alene scoret like mange mål som alle Wolverhamptons spillere til sammen!
