Tilpasninger
En ting som har vært gjennomgående så langt er en prosess med å erstatte såpass viktige spillere som David Raya og Ivan Toney. Bare noen kamper ut fikk vi og en skade på Rico Henry, da var katastrofen komplett. Inn ble Mark Flekken hentet for å stå førstekeeper, Kevin Schade på permanent basis for spissplassen, sammen med en levende legende i Neal Maupay. Dette skulle da bli erstatningene og forsterkningene for å dekke opp for tapet. Vår kjære kaptein Pontus Jansson forlot oss og på tampen av fjorårs-sesongen, i et tårevått siste møte med fansen før han dro hjem til Malmö. Inn kom Nathan Collins, og her traff vi spikeren på hodet. Enorm i midtforsvaret sammen med sesongens så langt beste spiller i Ethan Pinnock. Disse to står for bevaringen av opptil flere av poengene så langt.
Skader
Når man kan sette opp en 11’er med skadde og suspenderte spillere som antagelig slår den 11’ern som vi kunne stille, er det litt krise. Spesielt for en mindre klubb som oss. Også spesielt når det er på såpass viktige figurer i troppen så er det rom for pessimisme. Men skader er en del av fotballen nå, og man forventer alltid at klubbene har planlagt for dette. Ifølge media ihvertfall. Men de skiller ikke på klubbene med hundretalls av millioner klare for å erstatte og de klubbene som må leve på budsjett. Heldigvis for oss har vi et godt B-lag, og spillere derfra vil bli å se over sesongen. En gledelig overraskelse på den fronten er Yehor Yarmoliuk som har fått sine første minutter for oss. Gode minutter og, bare smådetaljer unna debutmål.
Oppturer
Vi startet sterkt og feide Fulham av egen bane etter en sterk uavgjort mot ligaleder Spurs. Etter det gikk det stadig nedover og vi tapte poeng på flere irriterende måter, feil og unøyaktigheter kostet oss. Mangel på kommunikasjon i de bakre rekker var nok en stor del av det, med ny keeper som må jobbes inn, nye forsvarsrekker pga skader uke til uke. Men så kom kampen mot United, som snudde på denne trenden. I mål fikk Thomas Strakosha sin første kamp for sesongen. Og dette holdt stand veldig lenge. Med en god 0-1 ledelse frem til overtiden, da en nyinnbyttet Scott McTominay spolerte festen for oss med et utrolig Fergie-time øyeblikk. Surt for oss, men for avisene et magisk øyeblikk. Uansett så var det vi kunne se en fotball vi vil se fra gutta, en iver og samspill vi savnet de kampene i mellom. Ledet inn til hjemmekamp mot Burnley, et kjemperesultat og en virkelig sterk prestasjon verdig Brentford. Slik at inn mot Chelsea borte, på drømmestadionen Stamford Bridge, kunne vi møte med ny giv og optimisme. Vi har ikke tapt mot Chelsea på Stamford Bridge på 76 år i ligaen, og den fortsetter. For etter hva føltes som 90 minutter med rent press fra Chelsea, kom vi seirende ut etter en fantastisk heading av Ethan Pinnock og et perfekt kontringsangrep av Bryan Mbeumo og Neal Maupay der sistnevnte viste sin vanlige lite egoistiske spillestil og lar Mbeumo trille inn 0-2.
Fremover
Er lov å være optimist foran de neste 10 kampene nå, når vi har erstattere som endelig har kommet inn i stilen, målskårere som treffer nettmaskene, og forsvaret som holder stand. Vårt mål denne sesongen må være midt på treet, men om vi skulle klart topp 10 igjen er det ganske imponerende basert på antagelsene inn mot sesongstart. Vi igjen viser at eksperter ikke alltid treffer, og at vi mindre klubber kan overraske. Neste kamp er mot West-Ham, enda et London derby, hvor 3 poeng vil bare sikre en stabil klatring på tabellen. Vi går med godt mot videre og støtter laget som bare vi kan.
